(Jeg forsøker på nytt, etter at første innlegget ble slettet av MOD) 

Jeg har nettopp lest et utrolig teit blogg innlegg fra en Venstre-politiker. Og jeg sitter her og himler med øynene og lurer på hvilken planet disse venstre folka kommer fra.

Fyren mener vist at det var meget uverdig (les: rastistisk) å tilby telt til unge friske asylsøkere, for det er visst både skadelig og usunt å ligge i telt. Hva skjedde egentlig med denne "friluftsliv er sunt for kropp og sjel" greia?

Jeg har skrevet svar til ham og siterer det her (i tilfelle det blir sensurert bort): 

Når jeg leser hva du skriver, så synes jeg ikke det er det minste rart at Venstre for det meste har ligget under sperregrensen siden EU striden i 1972.

Et mere patetisk parti enn Venstre skal en lete lenge etter. Dere skriker opp om rasisme for den minste filleting, og det er deres og SV’s skyld at rasisme begrepet nå er utvannet og er mere et kompliment enn et skjellsord.

Jeg er faktisk enig med Bjarne Håkon Hanssen i denne saken. Er det ikke mye bedre at unge friske gutter bor i et telt mens de får behandlet sin asylsøknad, enn at de blir sendt hjem til sine respektive land?

Det kan jo være at DU er en skjult rasist og derfor synes det er bedre at de sendes hjem, enn at de blir innkvartert i telt? Eller foretrekker du at de sover ute under åpen himmel?

Venstrefolk virker som noen utrolige åndsamøber, og besserwissere som tror de er så mye bedre enn den jevne mann. De sitter der på sine høye (kjepp)hester og besitter en arroganse som ikke engang kongelige har sett makan til.

Siden jeg er i gang med å rase mot Venstre, tar jeg like godt og anmelder selvbiografien til Dørum i samme slengen:

Jeg har lest selvbiografien til Odd Einar Dørum "Med liv og sjel", utgitt på Millenium forlag, 1999, Jeg kjøpte den på bokskred for 10 kroner i bokhandelen for noen år siden. Det var den mest kjedelige boken jeg noensinne har lest. Skjønner jo at ingen gadd å betale full pris for møkka.

På bakpermen står det å lese:

"Odd Einar Dørum har skrevet en åpenhjertig memoarbok. Han har et langt begivenhetsrikt liv bak seg som politiker og engasjert borger.

Men han kommer ikke med en selvforherligende "bautastein". Istedet skriver Dørum om sine følelser, sin tro og om det som har vært vanskelig i livet."

Åpenhjertig? Begivenhetsrikt? Følelser? Narr meg ikke til å le. Boka er like tørr og kjedelig som ørkensanden i Sahara. De fleste nordmenn har vel hatt et mere begivenhetsrikt liv enn det Dørum har? Tror faktisk at en memoarbok skrevet av en ukjent hvermannsen hadde vært mere interessant.

Faktisk er det en hel haug med blogger her på VGB som er mere interessante enn Dørums memoarbok. Ta f.eks. Mairmogs blogg (håper at du tilgir meg for at jeg bruker deg som eksempel), den finner jeg en million ganger mere interessant. Dette fordi hun byr på seg selv, og driver ikke med noen halvkvedede viser.

Men boka funker bra som sovemedisin. Man klarer knapt å lese en side av makkverket før man blir tung i øyelokkene.

Dørum beskriver seg selv som en "opprører", og forteller om at han laget bråk her og der, men går aldri innpå hva som skjedde og hva bråket besto i. Og i de få tilfellene han nevner navn og årstall, så regner han med at alle vet hva som skjedde, og hopper glatt over sakens kjerne. Han nevner så vidt at han kranglet med Venstres leder i 1972 Helge Seip, og at det var en partistrid, men hva krangelen besto i og detaljene hopper han glatt over. Man får jo inntrykk av at Dørum er en stakkarslig mann uten ryggrad, som prøver å skryte på seg ting og tang. Boken består av en haug "halvkvedede viser", og kan vel best sammenlignes med å høre 10 sekunders intro av hver låt av et musikk album, og ikke ha tilgang til resten.

 Det eneste Dørum er åpenhjertig om er sitt navn, fødested, foreldre og utdannelse. Alt annet forblir skjult bak høye murer og masse hemmelighetsskremmeri. Jeg har lest mange selvbiografier og biografier, og Dørums memoarbok er den absolutt dårligste og mest unødvendige jeg har lest. Den beste jeg har lest er forresten Thor Heyderdahls "I Adams fotspor".

Forstår ikke helt vitsen med å utgi en selvbiografi om man ikke er villig til å fortelle om sitt privatliv. Hans politiske karierre er heller ikke mye å skryte av. Han var en "nobody" i politikken mesteparten av sitt liv, og fikk bittelitt kjendisstatus da han først ble samferdselsminister og senere justisminister. Men det var takket være den brautende bonden Lars Sponheim, Venstres leder som slo av en hestehandel med Bondevik. Det var jo den eneste måten de kunne komme i nærheten av regjeringskvarterene.

Men det burde jo egentlig ikke overraske meg at boka er så hemmelighetsfull. Odd Einar Dørum har aldri bydd på seg selv, og alltid vært en temmelig stakkarslig besserwisser, som roper opp om rasisme i tide og utide, og står på barrikadene for den såkalte "åndseliten".

Noen synes kanskje jeg er slem mot Odd Einar Dørum, men han ber jo om det. Stakkarslige folk burde ikke stikke hodet frem og provosere med idiotiske meninger og arroganse, om de ikke kan tåle tilbakemeldingene.

Jeg kan ikke skrive om Venstre, uten å nevne Olaf Thommessen, nestleder i venstre fra 2004 til 2008. Han ble som kjent "sparket ut" ved landsmøtet i år. Han er et godt eksempel på dobbeltmoralen som florerer blant åndseliten (les: åndsamøbene). Han "lånte" penger fra sin mors minnefond (Anette Thommessen) for å bruke dem på sin luksusdame Vendela Kirsebom eller noe.

Håper de hever sperregrensa til 10%, da blir vi kvitt begge de bakstreverske partiene Venstre og SV. :D

Tips oss hvis dette innlegget er upassende