Jeg så på Torsdagsklubben den 20. november og fikk med meg Otto Jespersens monolog. Den omhandlet mediefokuset omkring giraffen som ble født for noen uker siden og døde etter kort tid i Dyreparken i Kristiansand, og som vanlig var den ikke særlig morsom, og ikke det minste provoserende.

  Jeg ble derfor ganske forbauset over at (minst) en jøde hadde fått en setning i vrangstrupen og politianmeldt Jespersen, pga, denne setningen tatt ut av sin sammenheng:

"- Jeg vil også benytte anledningen til å minnes alle de milliardene av lopper og flatlus som mistet livet i tyske gasskamre, uten å ha gjort noe annet galt enn å slå seg ned på personer av jødisk opphav."

Ifølge den fornærmede, Knut Valner, er dette antisemittisme og uttalte til Dagbladet:

"- Historien viser at jødehatet blomstrer i dårlige tider, derfor anmelder jeg TV 2 og Otto Jespersen nå, for å få fokus på dette"

Men satiriker Otto Jespersen lot seg ikke kneble. Uken etterpå sa han i sin monolog:

"- Forståelig at dere får fantomsmerter i forhuden"

Jødehat, antisemittisme…jaha. I en del tiår har vi hørt disse berømte hersketeknikk ordene, som regel i forbindelse med kritikk av staten Israel og måten de behandler sine naboer på.

Men hvorfor skal en gruppe ha særbehandling. Alle andre "grupper" må tåle kritikk og litt harselas (bortsett fra muslimer da som blir sinte om man tegner Muhammed).

Jo, forklaringen ligger nesten 40 år tilbake i tid. Da Israel okkuperte vestbredden og Gaza ble de kritisert. Og det likte ikke jødene. Derfor opprettet de et propagandaapparat som siden har jobbet med å stoppe all kritikk mot jøder og staten Israel. Dette apparatet følger nøye med på det som skjer, og så fort noen er litt kritiske til jøder og Israel, så reagerer de og stempler vedkommende som jødehater/antisemittist. Og slik har begrepene festet seg i vesten og har blitt en effektiv måte å kneble kritikk på. Propaganda apparatet har også brukt holocaust for alt det er verdt og til og med smurt på litt for å få sympati (ja jøder døde i konsentrasjonsleier, men de var ikke de eneste).

De fleste husker vel Jostein Gaarder som 5. august 2006 tok et oppgjør med jødenes selvhøytidelighet i en kronikk i Aftenposten "Guds utvalgte folk" og fikk så øra flagret fra mange prominente jøder:

" Vi anerkjenner ikke lenger staten Israel. Det er ingen vei tilbake. Staten Israel har voldtatt verdens anerkjennelse og får ikke fred før den legger ned sine våpen. Staten Israel i sin nåværende form er historie, skriver Jostein Gaarder."

Men hva er grunnen til at jøder flest er så selvhøytidelige og ikke engang tåler konstruktiv kritikk? For å finne løsningen, la oss gå tilbake til min barndom.

Mine foreldre var kristne og følgelig ble jeg oppdratt i den kristne tro. Jeg leste Bibelen og var meget kristen allerede som 10 åring. Jeg prøvde til og med å frelse de andre barna på skolen, noe som var temmelig mislykket. Jeg var også av den oppfatning av at jødene var de flotteste og fineste mennesker på jorden, fordi de var jo Guds utvalgte folk. Det sto jo svart på hvitt i Bibelen. Gud slaktet ned hedningene i Kanaan og i Jeriko for deres skyld, og som en god kristen mente jeg at det var velfortjent. Det hedningpakket sto jo i veien for jødenes fremmasj!

Men det kunne gå hardt for seg i samfunnsfagstimene, når jeg ofte havnet i klammeri med læreren og de andre, fordi jeg hevdet at jødene var verdens beste folk. Men det tok jo slutt en dag, på videregående skole, når en flåkjeft sa: "Hvis jødene er verdens beste folk, hvorfor drepte de Jesus da?". Det hadde jeg ikke tenkt på. Jeg begynte å lese Bibelen med andre øyne, og fant ut at den var temmelig selvmotsigende og ikke hang på greip overhodet. Dermed var det duket for avkristningen av Snillfant.

Senere studerte jeg religionshistorie, og fikk litt mer perspektiv på saken. Det viste seg at denne guden i Det Gamle Testamentet, som hadde jødene som sitt utvalgte folk, ikke var den samme som den Kristne Gud og den Islamske Allah.

Jødenes gud het Jahve/Jehova (eller JHVH), og er ingen kjærlighetens gud, men en krigsgud. Det forklarer jo hvorfor han kverker og slakter ned "hedninger" for fote i Det Gamle Testamentet, for å hjelpe sitt folk, jødene. En hyggelig kar denne Jahve, som holder sabbat på Lørdag (den syvende dagen).

Når vi snakker om Gud, så kan jeg i den samme slengen nevne at denne myten om at Jødenes, muslimenes og de kristnes Gud ikke stemmer særlig bra. Muslimenes gud, Allah, er opprinnelig en arabisk månegud fra den tiden araberene drev med polyteisme (flerguderi). De kristnes gud er egentlig solguden Mithra (innført av den romerske keiser Konstantin I), og derfor er den kristne sabbaten på Søndag/Sunday/Sonntag som rett og slett betyr solens dag.

Men la oss gå tilbake til jødene og deres enorme æreskjærhet. Fredsforsker Johan Galtung har vært kritisk til Israel i mange år. Dette er i følge ham, fordi de rangerer verden i denne rekkefølgen:  Gud, Israel, USA, vesten og så resten av røkla.

Jødene blir fra de er svært små, innpodet deres høye status som Guds utvalgte folk, at de står høyt over de kristne og at deres naboer, muslimene er noe forbanna svinepakk. Og med et slikt syn på verden, så er det vel ikke noe rart at man har konflikter nede i midtøsten.
Det kan hende at det ikke er så veldig lurt å gå rundt og innbille seg at man er så mye bedre enn alle andre, for da blir jo fallhøyden ganske stor når en gjør feil og tabber.

Forstander i Det Mosaiske Trossamfund, Anne Sender deltok i dagens Tabloid på TV2, og mente at det Jespersen sa viser at det finnes sterke anti-jødiske (antisemittiske) krefter i det norske samfunnet, og tror det kan være begynnelsen på en ny holocaust.

Til Dagsavisen har hun uttalt:

"– Humor skal forløse og strekke grenser. Jespersens tirade i denne uken beskriver fordommer mot jøder i det norske samfunnet på en treffende måte. De holdningene er bekymringsfulle, men det blir feil å ta pianisten." 

 Snakk om paranoia! Siden jeg også har studert psykologi, så vet jeg at stormannsgalskap og paranoia er beslektet. Kanskje det hadde vært en idé å slutte å innbille seg at man er Guds utvalgte folk da, og slutte å tro at man er hevet over andre folkeslag.

Min konklusjon er at jødene lever i et selvbedrag som i lengden er meget usunt, og at de ikke er det minste bedre enn andre folkeslag tross alt.

Hva mener du? Er jødene Guds utvalgte folk? Er de hevet over alle oss andre? Synes du Otto Jespersen og Snillfant gikk over streken?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende