I forbindelse med kuldeperioder tidligere i vinter, var strømregningene som forventet av anseelig størrelse, og pengene strakk ikke helt til. Dermed måtte jeg ta telefonen fatt. Det skulle vise seg å bli en interresant opplevelse…

Da jeg skulle betale regninger i mai, så var det som nevnt ikke nok penger, og jeg valgte da å dele strømregninga i to, og betalte inn halvparten for at de skulle forstå at jeg liker å gjøre opp for meg.

Så kom det inkassovarsel fra KrediNor på det resterende, med frist tirsdag 8. juni. Men siden jeg hadde budsjettert med å betale den fredag 11. juni, så tenkte jeg at det sikkert ordnet seg om jeg tok en telefon til KrediNor. Som sagt så gjort.

Jeg ringte KrediNor og fikk en dame på tråden, så oppga jeg saksnummer og fortalte hvordan det lå an, om at pengene ikke strakk helt til så derfor betalte jeg bare halvparten av den nettleie regninga og sa at jeg tenkte det var jo bedre enn ingenting. Og den videre samtalen forløp slik:

- “Når det gjelder den betalingsfristen på 8. juni, så er det umulig.”,  sier jeg
- “Når kan du betale da?”, sier damen
- “Jeg regner med å få betalt det resterende beløpet 11. juni, hvis det er greit?”, sier jeg i en forventningsfull tone
- “Men da går saken til inkasso”, konstaterer hun
- “Hva?”, sier jeg, noe forfjamset
- “Ja den går til inkasso om du ikke betaler innen 8. juni”, sier hun strengt
- “Hallo? Jeg har jo nettopp sagt at jeg ikke kan betale før den 11. juni!”, utbryter jeg
- “Ja men da går saken til inkasso!”, bjeffer hun
- “Det er da bare snakk om tre dagers utsettelse?”, sier jeg noe forundret
- “Hvis du ikke betaler innen 8. juni så går saken til inkasso”, konstaterer hun på nytt
- “Vil du at jeg skal rane en bank eller, sånn at jeg kan betale dere innen fristen?”, sier jeg noe irritert
- “Vennligst hold deg til saken!”, gneldrer hun, ikke noe mindre irritert
- “Ja det gjør jeg jo, dere vil at jeg skal betale innen 8. juni, og jeg har jo fortalt at det kan jeg jo ikke, så vil dere at jeg skal rane en bank?”, sier jeg noe oppgitt
- “Nå er du usaklig!”, bjeffer hun
- “Er jeg? Jeg bare sier at jeg ikke kan betale regninga før den 11. juni.”, kommer det noe oppgitt fra meg.
- “Det er for sent. Den går til inkasso 8. juni !!”, bjeffer hun på nytt
- “Næmmen så koselig da”, sier jeg sarkastisk
- “Er du frekk eller?”, kommer det surt fra henne
- “Nei, det er vel du som er frekk. Her prøver jeg å ordne opp, også skal den allikevel gå til inkasso”, svarer jeg rolig
- “Man må gjøre opp for seg vet du”, sier hun i en sånn belærende tone
- “Det er jeg da fullstendig klar over, og det er da det jeg prøver på.”, sier jeg enda mere oppgitt.
- “Betal innen 8. juni, ellers går saken til inkasso !!”, bjeffer hun for n’te gang.
- “Så fint da!”, sier jeg sarkastisk mens jeg lurer på om jeg skal le eller gråte.
- “Jeg bare informer om hva som kommer til å skje”, sier hun noe surt
- “Ja, og jeg sa jo det var fint”, sier jeg nok engang sarkastisk før jeg bryter ut i latter mens jeg tenker at en kunne like gjerne snakke til veggen.
- “Jeg ser ingen vits i å fortsette denne samtalen”, sier hun, nå enda surere
- “Hvor i alle dager har de funnet deg?”, sier jeg mens jeg hikster av latter.
*klikk*

Jeg bare ristet oppgitt på hodet, så slo jeg nummeret til El-selskapet, de som saken egentlig gjelder. Ba om å få snakke med faktura avdelingen, og fikk en kundekonsulent på tråden. Jeg informerte ham om grunnen til at jeg bare betalte halve fakturaen, og sa at resten blir betalt den 11. juni. Kundekonsulenten sa at det var helt i orden, og at han hadde notert det. Så fortalte jeg ham at jeg først prøvde å ringe KrediNor og at det ikke gikk så bra. Han ble forøvrig litt forundret over deres oppførsel, men han sa at det skulle jeg ikke tenke på. Han skulle ordne opp, så det ikke ble noe inkassosak, også var vi vel forlikte og jeg takket og sa ha det.

Så det ordnet seg til slutt, men jeg lurer i all verden på hvor disse inkasso selskapene finner sine medarbeidere, eller om de først må gjennomgå et kurs i firkanthet slik at de blir ordentlig forstokket. For inkassoselskapers hovedoppgave er jo å få inn pengene, ikke å flå folk. Og det at jeg ringte dem og sa ifra når jeg kunne betale skulle vel i utgangspunktet være det viktigste. Og ikke det at de så en anledning til å slenge på et høyt salær for å flå meg i tillegg.

Er det meg som er vrang eller? Jeg bare lurer… 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende