På ny har debatten om omskjæring av guttebarn kommet på dagsordenen, og det er ikke noe rart. Inntil vi får full likestilling på dette området, og mannlig kjønnslemlestelse blir forbudt på lik linje med kvinnelig kjønnslemlestelse, vil dette være et tema. Jeg har derfor tatt meg bryet med å filosofere litt over dette:

Da jeg var barn lærte jeg at omskjæring av både gutter og jenter var bra. Det var noe som måtte gjøres liksom, hvorfor visste jeg ikke helt, men det hadde noe med “Gud” å gjøre og det var sikkert en veldig god grunn trodde jeg.

Så blir jeg tenåring, også begynner feminister å si at omskjæring av jenter ikke er bra. Alle lurer jo på hva de snakker om, for det er jo en helt ny idé. Men så går det noen år og de døper om omskjæring av jenter til kvinnelig kjønnslemlestelse  (FGM) – visstnok fordi jødiske grupper krever det. De er nemlig redd for at feministene skal forby deres rituelle skikk i samme slengen – og på 90-tallet blir det noe helt forferdelig og galt liksom, og til og med forbudt (Lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 1995). Helt utrolig. Jaja, så var det kanskje ikke så bra allikevel?

Så går det noen år til og så begynner man å snakke om at omskjæring av gutter ikke er bra heller. Hva gir du meg? Var det også galt? Javisst var det det. Det er visst galt å skjære i stykker kjønnsorganer bare fordi “Gud” sier det, uansett om de tilhører jenter eller gutter. Og alle de fordelene som man inntil da hadde tilskrevet omskjæring/kjønnslemlestelse forsvant som dugg for solen. De var visst ikke basert på medisinsk fakta, men kun gamle myter, overlevninger fra den tiden man kunne selge sine egne døtre som slaver og drepe kona si om hun fornærmet sin ektemann. 

Men det blir med det liksom, ingenting skjer. Stortinget vedtar til og med at omskjæring av guttebarn skal prioriteres og utføres gratis på sykehus for de foreldre som ønsker det. Riktignok er det noen leger og sykepleiere som protesterer på det sterkeste, at de ikke liker å skade små guttebarn, men de får klar beskjed om at hvis de nekter så får de sparken.

Det blir årtusen skifte, nytt milennium og greier, men skikkene med å omskjære jenter og gutter består, akkurat som den har gjort i mange årtusener. Snakker om fremskritt. Enkelte helseorganisasjoner og feminister med Human Rights Service i spissen er ikke nådige i sin kritikk, de mener at loven må overholdes og at kvinnelig kjønnslemlestelse må stoppes. Men de snakker for døve ører. Folk fra eksotiske land vil ikke oppgi sin kulturelle og religiøse skikker bare fordi en lov sier det er galt. Religionen er tross alt viktigere.

Så i juni 2009 kommer den store “helten”, eh imamen Abdinur Mahamud fra Trondheim på banen med en bok om hvorfor kvinnelig kjønnslemlestelse er galt. Han hadde visst sett seg lei på at en del trosfeller ikke helt har forstått at de må forkaste deler av sin kultur og religion, for å tilpasse seg de vestlige normer og krav.

Siterer fra NTB meldingen:

Mahamud er krystallklar på at alle former for kjønnslemlestelse av kvinner er i strid med islam. Koranens utgangspunkt er at Guds skapninger ikke skal forandres på, sier imamen

Så tenker jeg da - som kanskje har litt tungt for det - at den begrunnelsen med at “Guds skapninger ikke skal forandres på”, må jo nødvendigvis også omfatte mannlig omskjæring/kjønnslemlestelse, for er ikke mannen også én av Guds skapninger. Eller er jeg helt på bærtur?

Så går det ett år til, plutselig skriver vi 2010, og artikkeler dukker opp i VG og Dagbladet. Det viser seg at Rådet for legeetikk ved professor i barnesykdommer Trond Markestad og professor i medisinsk etikk Jan Helge Solbakk  (med en skokk andre leger i ryggen) mener at omskjæring av guttebarn er uetisk, forkastelig, og bør forbys. Vel, de er leger og professorer. De bør vel vite hva de snakker om, tenker jeg. Og så er vel saken avgjort en gang for alle og det kommer forbud mot omskjæring av guttebarn, på samme måte som man i 1995 forbød omskjæring av jenter. Trodde jeg…

Men den gang ei, for selveste Shoaib Sultan i Islamsk Råd ble dypt forrurettet og sjokkert over utspillet. Siterer fra dagbladets artikkel:

Shoaib Sultan i Islamsk Råd Norge sier han er sjokkert over at leger vil forby omskjæring av gutter og mener utspillet er et angrep på trosfriheten.

Trosfrihet, religionsfrihet snakker de om i Islamsk råd, hva er det for noe egentlig? Frihet til hva? Til å krenke andres rettigheter? Til å begå overgrep på barn? Omskjæring/kjønnslemlestelse er da et brudd på FN’s barnekonvensjoner og menneskerettighetene. Står religionsfriheten over andre rettigheter? Har den førsteprioritet?

Nei, jeg tror ikke det…men jeg har som sagt litt tungt for det og det kan jo hende jeg er helt på bærtur…

Har nå besluttet å legge inn noen bilder av elendigheten, sånn at folk kan se selv. Men for å ta hensyn til de med normal sunn empati, har jeg utelatt de mest hjerteskjærende og grusomme bildene (som kan få selveste Osama Bin Laden til å brekke seg). 

kjønnslemlestelse3kjønnslemlestelse1jewcirctuli3

Bildene taler vel for seg selv. Uansett om det foregår på sykehus eller ute i bushen, så er det fryktelig smertefullt.

 

“I wish I could circumcise every uncircumcised man
in the world, so they’d all be like me. I don’t have
a foreskin and no one else should have one either.”
(Jeg skulle ønske jeg kunne omskjære alle intakte menn i hele verden, slik at de alle ble lik meg. Jeg har ingen forhud, og ingen andre burde ha en heller.)
Dette sitatet ble sagt av en “barnelege” som har kjønnslemlestet (altfor) mange nyfødte guttebarn, fordi han ikke unner noen andre det han selv ikke har :(
Min konklusjon etter denne filosoferingen er at omskjæring/kjønnslemlestelse uansett kjønn er et overgrep og det er absolutt ikke bra i det hele tatt. Og det kommer sikkert et lovforbud mot dette snart, for det er vel ingen vits i å tillate enkelte grupper å gjøre gale ting når man vet bedre hva?

Tilslutt tar jeg med et bilde av et normalt friskt og sundt guttebarn som slapp unna kniven, fordi foreldrene hans viste bedre enn å kjønnslemleste ham. Se hvor glad han er!
normalt barn

Tips oss hvis dette innlegget er upassende