Jeg hører til blant de mennesker som er født med samvittighet, og det har nok både sine fordeler og ulemper har jeg erfart. Det er kanskje en fordel når man har med andre likesinnede å gjøre slik at man prøver å være redelig og ærlig i sin fremtoning.  Men ikke når det gjelder samvittighetsløse mennesker, da de mangler denne “begrensningen” og kan derfor finne på hva som helst mot andre uten å få noen større samvittighetskvaler av den grunn.

Vel, etter min sedvanlige innledning (ingressen)  som er en lei uvane jeg har,  så får jeg vel se å komme til saken:

Jeg var innom butikksenteret i aften for å handle noen småtterier jeg hadde glemt da jeg handlet inn til helga i går. Jeg fant som vanlig de tingene jeg skulle ha, og gikk bort og stilte meg i kø ved kassa, den eneste betjente forøvrig. Mens jeg sto der og ventet så la jeg merke til at ekspeditrisen var helt ukjent og jeg tenkte som så at hun kanskje var ny, fordi hun knotet en del med den kunden hun ekspederte før meg.

Nåvel, det ble da tilslutt min tur også, og jeg slengte varene på samlebåndet som vanlig. Hun tok opp varene en etter en og dro forbi scanneren mens  jeg som vanlig holdt et øye med displayet for å forsikre meg om at det ikke blir gjort noen feil. Som regel går det greit.

Men denne gangen la jeg merke til at hun hadde gjort en feil. Hun hadde “slått inn” samme vare to ganger, og dermed ble totalsummen alt for HØY. Jeg skulle til å si noe, men hun hadde visst oppdaget det selv og begynte å korrigere. Plutselig var summen altfor LAV. Jeg skjønte at noe var gått galt og åpnet munnen for å si ifra:

(Der jeg ikke husker samtalen helt ordrett, eller hvor det er uvesentlige detaljer, har jeg putta inn “bla bla”.)

“- Ey, jeg tror det ble noe feil her“, utbrøt jeg.
“- Ja, men jeg oppdaget det og har allerede korrigert det“, sa hun rolig mens hun smilte
“- Eh ja, men den summen ble jo altfor lav, for du skjønner at…“, begynte jeg i et forsøk på å forklare hva som var feil. 
“- Neida, den er riktig den, for du ser at bla bla bla også korrigerte jeg bla bla bla, så summen er riktig nå“,  avbrøt hun meg fortsatt smilende.
“- Jammen nitten kroner er jo alt for lite for…“, forsøkte jeg meg enda en gang.
“- Neida, alt er i orden her, stol på meg“, avbrøt hun meg på ny mens hun smilte sitt mest sjarmerende smil.
“- Jaja, når du sier det, så får jeg vel stole på deg“, sa jeg litt oppgitt.

Jeg hadde ikke hjerte til å fortelle henne at matematikk og hoderegning neppe var hennes sterkeste fag på skolen, ikke etter det siste sjarmerende smilet.

Så jeg betalte, pakket varene mine og tuslet hjem mens jeg tenkte på hva jeg skulle ha gjort. Siden samvittigheten nå plager meg over at jeg har “unndratt” ca. 20 kroner, så ser jeg meg nødt til å spørre dere til råds.

Hva tenker dere om situasjonen og det jeg gjorde. Hva burde jeg ha gjort?

Hilsen
En Snillfant med dårlig samvittighet

Noen av dere lurer sikkert på hva den lange innledningen/ingressen har med denne saken å gjøre, og da må jeg svare ”egentlig ingenting”.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende