Jeg har visst i likhet med mange andre bloggere fått en “Award”, og selv om jeg vanligvis pleier å hoppe over sånt, så gjør jeg et unntak denne gangen.

Tusen takk til de flotte damene i kronologisk rekkefølge:  Mad_Hatter, Valmuejenta og Diva som syntes jeg fortjente denne, eller de utfordret meg i allefall

Vel interresante fakta og fakta fru blom. Folk er jo forskjellige, og det er ikke sikkert at alle finner dette interresant. Here goes nothing :

1. Holdt på å falle i Vøringsfossen en gang på 80 tallet, da jeg ble litt vel nysgjerrig og klatret over sikkerhetsgjerdet. Vi var på skoletur altså.
2. Var frekk nok til å “stjele” showet på piano bar, da pianisten spilte og sang en av mine favoritt ballader. Pianisten hadde ikke noe særlig til sangstemme, så jeg fikk fnatt og sang av full hals. Fikk pianisten til å holde kjeft i allefall, men han spilte låten ferdig mens jeg sang til.
3. Ramlet ned fra et tak i 1985, mens Live Aid ble direkte overført på TV’en. Fikk hjernerystelse og var bevisstløs i flere timer.
4. Har vært både på TV og i papiraviser, flere ganger.
5. Blir ofte oppfattet som en arrogant jævel av folk som ikke kjenner meg, uansett hvor velmenende jeg er.
6. Har pratet med Sputnik, som forøvrig er en utrolig koselig kar. Men nei, jeg er ikke noen fan av musikken hans.
7. Ble på 90-tallet mange ganger beskyldt av vettskremte A4 mennesker for å være satanist, uten å være det. Var vel noe med klærne mine.

Har prøvd å finne noen flotte og interresante bloggere som jeg tror ikke har fått awarden enda. Og om de allerede har fått den, så håper jeg de bærer over med meg.

De jeg gir awarden videre til og utfordrer er:

Nøkkerosa
Peder Ås
Emoia
Mairmog_8
Isdronningen
Dag Eigil
Cecilia

1. Kopier Award’en på bloggen din (kopier den ved å klikke på bildet og lagre den).
2. Link til personen(e) som ga deg Award’en.
3. Fortell 7 interessante fakta om deg selv.
4. Velg 7 andre bloggere som du sender Award’en videre til.
5. Link til deres blogger.
6. Legg igjen en kommentar i bloggen deres, så de får vite om Award’en

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg husker godt den dagen Arne Treholt ble hovedoppslaget på Dagsrevyen som norges største spion. Den dagen hadde jeg nemlig fått kaustisk soda i øyet og det er ikke noe man glemmer så lett. Det gikk forresten bra med øyet mitt, for de som måtte lure på det.

Med Arne Treholt gikk det mye verre. Han ble vel egentlig forhåndsdømt av media og satt jo nesten ett år i isolat før rettsaken endelig kom opp. Var nok ikke lett å finne kvalifiserte folk til rettsaken, dommer og jury og slikt. De fleste hadde vel forhåndsdømt ham med den omfattende medieomtalen. Og vi vet jo alle hvordan det gikk.

Den gangen var jeg ung og naiv og trodde faktisk på beskyldningene og det meste som ble servert i aviser og på nyhetene. Jeg viste jo ikke at myndigheter og andre instanser egentlig ga ganske faen i lov og rett og gjorde akkurat som de selv ville. Så jeg reagerte ikke større da han ble dømt til 20 års fengsel. Hans far, tidligere landbruksminister Thorstein Treholt (Ap), trodde hele tiden på sin sønn og hevdet at han var uskyldig. Noe de fleste mente var ren ønsketenkning. Men hva om han hadde rett?

Åtte år senere ble han benådet, jeg brydde meg ikke større om det da heller, og hadde kanskje ikke gjort det nå heller om det ikke var for at jeg noen år senere støtte på en slektning av Arne, som var en hyggelig og bra kar.

Da lånte jeg noen bøker, selvbiografier av Arne Treholt på biblioteket og leste meg opp på emnet. Boken “Alene” ble kjøpt inn og lest. Det slo meg da jeg leste bøkene, at det var meget synd på Arne. Han hadde en lovende karierre, en hustru og en sønn. Og han mistet alt dette, bare fordi han var litt naiv. I boken “Alene” beskriver Arne det året i isolat og hvordan de bedrev psykisk terror mot ham, og lovet ham at han skulle få se kona Kari Storækre og sønnen sin hvis han samarbeidet. Men de brøt løftene hele tiden, og siden Arne var isolert og ikke hadde noen andre å forholde seg til enn løgnaktige fangevoktere og de som hadde med saken å gjøre (bortsett fra sin egen advokat da) så ble han jo regelrett psykisk torturert og noe hjernevasket. Det var ikke noe hyggelig lesning. De løy til og med til Arnes kone Kari Storækre, og hjernevasket henne til å tro at Arne virkelig var spion med det resultat at hun tok ut skilsmisse og senere flyttet til Sverige.

Men disse drittsekkene prøvde hele tiden å få ham til å tilstå og sånt, for de hadde jo ikke noe bevis på ham. Ingenting! Det til tross for at de hadde hatt mistanke til ham mange år i forveien og gjort alt for å prøve å få noe på ham. Han ble sendt til New York i perioden 1979 -.1982 som del av den norske FN-delegasjonen. Og USA ble informert om at han var en mulig spion, og plantet et par  FBI agenter Jim og Barbara som ble “venner” med Arne og Kari, og som snoket og spionerte på dem hele tida. De fant null og niks. Dermed fant de på at de sende Treholt til Forsvarets høyskole i 1982 med høyeste sikkerhetsklarering (slik at han fikk tilgang til masse graderte dokumenter), i håp om at han skulle finne på å misbruke tilliten og bevise at han var en “spion”. Der var han i halvannet år før han ble arrestert 20. januar 1984 på Oslo Lufthavn på vei til Wien. De trodde at han var på vei for å overlevere graderte dokumenter til sin angivelige russiske kontakt Titov.

Dere kan tro skuffelsen var stor da de IKKE fant noen graderte dokumenter i kofferten hans. De tullingene hadde driti skikkelig på draget. Derfor holdt de Treholt i isolat i nesten ett år, med psykisk tortur i beste STASI-stil (DDRs hemmelige politi). mens de febrilsk prøvde å hjernevaske ham til å tilstå samt fabrikkere bevis. Resten vet dere. Han ble jo dømt.

Vel, jeg får også ta med mine personlige synspunkter om Arne Treholt og saken hans. Treholt er nok en kommunist av noe slag, og jeg liker kommunister like lite som jeg liker kapitalister. Begge ideologier er FEIL. Men selv om jeg misliker kommunister, så skal de også ha en rettferdig behandling. Jeg tror at Arne var en idealist og dette var under den kalde krigen. Arne hadde noen ideer om hvordan man kunne løse opp spenningene mellom øst og vest og få et mer nyansiert syn på hverandre, i stedet for svart hvitt bildet som var det rådende. Kall ham litt stormannsgal, det er lov, for han drev jo og lekte litt “utenriksminister” og gikk over sine fullmakter noe som han har innrømmet, men det gjør han IKKE til spion. Alle kan vi gjøre feil og tabber.

Tenk om det var dere selv som gjorde en liten ubetydelig tabbe men som får så store konsekvenser. Som en fjær blir til fem høns. Dere hadde gjort akkurat det samme som Arne Treholt, forsøkt å få til en upartisk granskning av saken slik at dere kunne få oppreisning. Jeg ville reagert på samme måte om VGB’s selvutnevnte kommunister ble utsatt for det samme, selv om jeg ikke fordrar kommunismen.

Jeg fulgte nøye med da Treholt forsøkte å få saken sin gjenopptatt for et par år siden og ble skuffet da det ble avslått. Hva har de å skjule tenkte jeg? Hvis bevisene mot Arne Treholt var SÅ “bulletproof” så ville det ikke ha vært noe problem å få gjenopptatt saken og avgjort den én gang for alle. Men nei, anmodningen ble avvist.

Jeg så forresten Skavlan på fredag, der de dessverre hadde invitert forfatter og tidligere justisminister Anne Holt. Som uttalte disse harde ordene til Arne Treholt:

“- Du svek Norge, men dersom det som har kommet frem er riktig, har Norge også sveket deg.”  

Jeg visste faktisk ikke at hun var sånn, jeg har jo flere bøker hun har skrevet. Men herregud, hun var jo direkte frekk og ekkel. Hun sa jo rett ut til Treholt at det kunne godt hende det hadde skjedd noe feil i rettsaken, men at han var fremdeles skyldig. Vel Anne Holt kan ryke og reise. Kommer til å boikotte henne i fremtiden!

Nå har det jo også endelig blitt kjent at bildet var forfalsket og sånt. Og det går vel mot at saken blir gjenopptatt, og det er jo bra.  Så kanskje rettferdigheten endelig seirer tilslutt?

Vel, hva mener du om Treholt-saken?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vel, etter min sedvanlige innledning (ingressen)  som er en lei uvane jeg har,  så får jeg vel se å komme til saken:

Jeg var innom butikksenteret i aften for å handle noen småtterier jeg hadde glemt da jeg handlet inn til helga i går. Jeg fant som vanlig de tingene jeg skulle ha, og gikk bort og stilte meg i kø ved kassa, den eneste betjente forøvrig. Mens jeg sto der og ventet så la jeg merke til at ekspeditrisen var helt ukjent og jeg tenkte som så at hun kanskje var ny, fordi hun knotet en del med den kunden hun ekspederte før meg.

Nåvel, det ble da tilslutt min tur også, og jeg slengte varene på samlebåndet som vanlig. Hun tok opp varene en etter en og dro forbi scanneren mens  jeg som vanlig holdt et øye med displayet for å forsikre meg om at det ikke blir gjort noen feil. Som regel går det greit.

Men denne gangen la jeg merke til at hun hadde gjort en feil. Hun hadde “slått inn” samme vare to ganger, og dermed ble totalsummen alt for HØY. Jeg skulle til å si noe, men hun hadde visst oppdaget det selv og begynte å korrigere. Plutselig var summen altfor LAV. Jeg skjønte at noe var gått galt og åpnet munnen for å si ifra:

(Der jeg ikke husker samtalen helt ordrett, eller hvor det er uvesentlige detaljer, har jeg putta inn “bla bla”.)

“- Ey, jeg tror det ble noe feil her“, utbrøt jeg.
“- Ja, men jeg oppdaget det og har allerede korrigert det“, sa hun rolig mens hun smilte
“- Eh ja, men den summen ble jo altfor lav, for du skjønner at…“, begynte jeg i et forsøk på å forklare hva som var feil. 
“- Neida, den er riktig den, for du ser at bla bla bla også korrigerte jeg bla bla bla, så summen er riktig nå“,  avbrøt hun meg fortsatt smilende.
“- Jammen nitten kroner er jo alt for lite for…“, forsøkte jeg meg enda en gang.
“- Neida, alt er i orden her, stol på meg“, avbrøt hun meg på ny mens hun smilte sitt mest sjarmerende smil.
“- Jaja, når du sier det, så får jeg vel stole på deg“, sa jeg litt oppgitt.

Jeg hadde ikke hjerte til å fortelle henne at matematikk og hoderegning neppe var hennes sterkeste fag på skolen, ikke etter det siste sjarmerende smilet.

Så jeg betalte, pakket varene mine og tuslet hjem mens jeg tenkte på hva jeg skulle ha gjort. Siden samvittigheten nå plager meg over at jeg har “unndratt” ca. 20 kroner, så ser jeg meg nødt til å spørre dere til råds.

Hva tenker dere om situasjonen og det jeg gjorde. Hva burde jeg ha gjort?

Hilsen
En Snillfant med dårlig samvittighet

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da jeg var barn lærte jeg at omskjæring av både gutter og jenter var bra. Det var noe som måtte gjøres liksom, hvorfor visste jeg ikke helt, men det hadde noe med “Gud” å gjøre og det var sikkert en veldig god grunn trodde jeg.

Så blir jeg tenåring, også begynner feminister å si at omskjæring av jenter ikke er bra. Alle lurer jo på hva de snakker om, for det er jo en helt ny idé. Men så går det noen år og de døper om omskjæring av jenter til kvinnelig kjønnslemlestelse  (FGM) – visstnok fordi jødiske grupper krever det. De er nemlig redd for at feministene skal forby deres rituelle skikk i samme slengen – og på 90-tallet blir det noe helt forferdelig og galt liksom, og til og med forbudt (Lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 1995). Helt utrolig. Jaja, så var det kanskje ikke så bra allikevel?

Så går det noen år til og så begynner man å snakke om at omskjæring av gutter ikke er bra heller. Hva gir du meg? Var det også galt? Javisst var det det. Det er visst galt å skjære i stykker kjønnsorganer bare fordi “Gud” sier det, uansett om de tilhører jenter eller gutter. Og alle de fordelene som man inntil da hadde tilskrevet omskjæring/kjønnslemlestelse forsvant som dugg for solen. De var visst ikke basert på medisinsk fakta, men kun gamle myter, overlevninger fra den tiden man kunne selge sine egne døtre som slaver og drepe kona si om hun fornærmet sin ektemann. 

Men det blir med det liksom, ingenting skjer. Stortinget vedtar til og med at omskjæring av guttebarn skal prioriteres og utføres gratis på sykehus for de foreldre som ønsker det. Riktignok er det noen leger og sykepleiere som protesterer på det sterkeste, at de ikke liker å skade små guttebarn, men de får klar beskjed om at hvis de nekter så får de sparken.

Det blir årtusen skifte, nytt milennium og greier, men skikkene med å omskjære jenter og gutter består, akkurat som den har gjort i mange årtusener. Snakker om fremskritt. Enkelte helseorganisasjoner og feminister med Human Rights Service i spissen er ikke nådige i sin kritikk, de mener at loven må overholdes og at kvinnelig kjønnslemlestelse må stoppes. Men de snakker for døve ører. Folk fra eksotiske land vil ikke oppgi sin kulturelle og religiøse skikker bare fordi en lov sier det er galt. Religionen er tross alt viktigere.

Så i juni 2009 kommer den store “helten”, eh imamen Abdinur Mahamud fra Trondheim på banen med en bok om hvorfor kvinnelig kjønnslemlestelse er galt. Han hadde visst sett seg lei på at en del trosfeller ikke helt har forstått at de må forkaste deler av sin kultur og religion, for å tilpasse seg de vestlige normer og krav.

Siterer fra NTB meldingen:

Mahamud er krystallklar på at alle former for kjønnslemlestelse av kvinner er i strid med islam. Koranens utgangspunkt er at Guds skapninger ikke skal forandres på, sier imamen

Så tenker jeg da - som kanskje har litt tungt for det - at den begrunnelsen med at “Guds skapninger ikke skal forandres på”, må jo nødvendigvis også omfatte mannlig omskjæring/kjønnslemlestelse, for er ikke mannen også én av Guds skapninger. Eller er jeg helt på bærtur?

Så går det ett år til, plutselig skriver vi 2010, og artikkeler dukker opp i VG og Dagbladet. Det viser seg at Rådet for legeetikk ved professor i barnesykdommer Trond Markestad og professor i medisinsk etikk Jan Helge Solbakk  (med en skokk andre leger i ryggen) mener at omskjæring av guttebarn er uetisk, forkastelig, og bør forbys. Vel, de er leger og professorer. De bør vel vite hva de snakker om, tenker jeg. Og så er vel saken avgjort en gang for alle og det kommer forbud mot omskjæring av guttebarn, på samme måte som man i 1995 forbød omskjæring av jenter. Trodde jeg…

Men den gang ei, for selveste Shoaib Sultan i Islamsk Råd ble dypt forrurettet og sjokkert over utspillet. Siterer fra dagbladets artikkel:

Shoaib Sultan i Islamsk Råd Norge sier han er sjokkert over at leger vil forby omskjæring av gutter og mener utspillet er et angrep på trosfriheten.

Trosfrihet, religionsfrihet snakker de om i Islamsk råd, hva er det for noe egentlig? Frihet til hva? Til å krenke andres rettigheter? Til å begå overgrep på barn? Omskjæring/kjønnslemlestelse er da et brudd på FN’s barnekonvensjoner og menneskerettighetene. Står religionsfriheten over andre rettigheter? Har den førsteprioritet?

Nei, jeg tror ikke det…men jeg har som sagt litt tungt for det og det kan jo hende jeg er helt på bærtur…

Bildene taler vel for seg selv. Uansett om det foregår på sykehus eller ute i bushen, så er det fryktelig smertefullt.

“I wish I could circumcise every uncircumcised man
in the world, so they’d all be like me. I don’t have
a foreskin and no one else should have one either.”

(Jeg skulle ønske jeg kunne omskjære alle intakte menn i hele verden, slik at de alle ble lik meg. Jeg har ingen forhud, og ingen andre burde ha en heller.)

Min konklusjon etter denne filosoferingen er at omskjæring/kjønnslemlestelse uansett kjønn er et overgrep og det er absolutt ikke bra i det hele tatt. Og det kommer sikkert et lovforbud mot dette snart, for det er vel ingen vits i å tillate enkelte grupper å gjøre gale ting når man vet bedre hva?

Tilslutt tar jeg med et bilde av et normalt friskt og sundt guttebarn som slapp unna kniven, fordi foreldrene hans viste bedre enn å kjønnslemleste ham. Se hvor glad han er!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“Betalingsoppfordring og varsel om stenging/heving av kraftavtalen

Vi har fått i oppdrag å kreve inn tilgodehavende i henhold til nedenstående oppstilling.
[..]
Dersom kravet ikke er betalt innen 20/07/2010 vil stenge/-heveprosessen bli iverksatt.
[...]
For å unngå stenging/heving og ytterligere omkostninger i forbindelse med inkasso- og stenge/heveprosessen må beløpet betales til KrediNor – IKKE TIL XXXXXX (El-selskapet) – innen 20/07/10.”

Jeg må si at jeg ikke skjønte bæret, da jeg faktisk hadde betalt fakturaen den 11. juni, akkurat som jeg lovet (se forrige innlegg “Er du frekk eller?”) og som jeg og El-selskapet ble enige om da KrediNor sin saksbehandler var i det umulige hjørnet og nektet å høre på fornuft.

Jeg orket ikke en reprise på forrige usaklige samtale med KrediNor, så denne gangen ringte jeg direkte til El-selskapet med en gang, og fikk snakke med samme kundekonsulent som jeg snakket med tidligere.

Jeg minnet ham om forrige samtale og han fant frem notatene sine og husket greia som vi ble enige om da. Så leste jeg opp det nye brevet fra KrediNor til hans store forbauselse.  Jeg kunne formelig se at han rynket på øyenbrynene gjennom telefonen og samtalen videre forløp slik:

- “her skal det ikke bli noe stenging, du har jo betalt!”, utbryter han.
- “Men det står jo at strømmen stenges den 20. juli?”, sier jeg og gjør meg litt dummere enn jeg er.
- “Det er IKKE KrediNor som bestemmer det. Det er VI som har det siste ordet og du har jo betalt, så her skal det ikke bli noen stenging!”
- “Okei..”
- “Og du kan glemme det med KrediNor, det skal jeg ta meg av…”
- “Okei,  takk skal du ha.”
- “Bare hyggelig.”

Så sa vi ha det og la på.

Nåvel, da ordnet det seg endelig tilslutt, også får vi håpe at KrediNor gir seg nå.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da jeg skulle betale regninger i mai, så var det som nevnt ikke nok penger, og jeg valgte da å dele strømregninga i to, og betalte inn halvparten for at de skulle forstå at jeg liker å gjøre opp for meg.

Så kom det inkassovarsel fra KrediNor på det resterende, med frist tirsdag 8. juni. Men siden jeg hadde budsjettert med å betale den fredag 11. juni, så tenkte jeg at det sikkert ordnet seg om jeg tok en telefon til KrediNor. Som sagt så gjort.

Jeg ringte KrediNor og fikk en dame på tråden, så oppga jeg saksnummer og fortalte hvordan det lå an, om at pengene ikke strakk helt til så derfor betalte jeg bare halvparten av den nettleie regninga og sa at jeg tenkte det var jo bedre enn ingenting. Og den videre samtalen forløp slik:

- “Når det gjelder den betalingsfristen på 8. juni, så er det umulig.”,  sier jeg
- “Når kan du betale da?”, sier damen
- “Jeg regner med å få betalt det resterende beløpet 11. juni, hvis det er greit?”, sier jeg i en forventningsfull tone
- “Men da går saken til inkasso”, konstaterer hun
- “Hva?”, sier jeg, noe forfjamset
- “Ja den går til inkasso om du ikke betaler innen 8. juni”, sier hun strengt
- “Hallo? Jeg har jo nettopp sagt at jeg ikke kan betale før den 11. juni!”, utbryter jeg
- “Ja men da går saken til inkasso!”, bjeffer hun
- “Det er da bare snakk om tre dagers utsettelse?”, sier jeg noe forundret
- “Hvis du ikke betaler innen 8. juni så går saken til inkasso”, konstaterer hun på nytt
- “Vil du at jeg skal rane en bank eller, sånn at jeg kan betale dere innen fristen?”, sier jeg noe irritert
- “Vennligst hold deg til saken!”, gneldrer hun, ikke noe mindre irritert
- “Ja det gjør jeg jo, dere vil at jeg skal betale innen 8. juni, og jeg har jo fortalt at det kan jeg jo ikke, så vil dere at jeg skal rane en bank?”, sier jeg noe oppgitt
- “Nå er du usaklig!”, bjeffer hun
- “Er jeg? Jeg bare sier at jeg ikke kan betale regninga før den 11. juni.”, kommer det noe oppgitt fra meg.
- “Det er for sent. Den går til inkasso 8. juni !!”, bjeffer hun på nytt
- “Næmmen så koselig da”, sier jeg sarkastisk
- “Er du frekk eller?”, kommer det surt fra henne
- “Nei, det er vel du som er frekk. Her prøver jeg å ordne opp, også skal den allikevel gå til inkasso”, svarer jeg rolig
- “Man må gjøre opp for seg vet du”, sier hun i en sånn belærende tone
- “Det er jeg da fullstendig klar over, og det er da det jeg prøver på.”, sier jeg enda mere oppgitt.
- “Betal innen 8. juni, ellers går saken til inkasso !!”, bjeffer hun for n’te gang.
- “Så fint da!”, sier jeg sarkastisk mens jeg lurer på om jeg skal le eller gråte.
- “Jeg bare informer om hva som kommer til å skje”, sier hun noe surt
- “Ja, og jeg sa jo det var fint”, sier jeg nok engang sarkastisk før jeg bryter ut i latter mens jeg tenker at en kunne like gjerne snakke til veggen.
- “Jeg ser ingen vits i å fortsette denne samtalen”, sier hun, nå enda surere
- “Hvor i alle dager har de funnet deg?”, sier jeg mens jeg hikster av latter.
*klikk*

Jeg bare ristet oppgitt på hodet, så slo jeg nummeret til El-selskapet, de som saken egentlig gjelder. Ba om å få snakke med faktura avdelingen, og fikk en kundekonsulent på tråden. Jeg informerte ham om grunnen til at jeg bare betalte halve fakturaen, og sa at resten blir betalt den 11. juni. Kundekonsulenten sa at det var helt i orden, og at han hadde notert det. Så fortalte jeg ham at jeg først prøvde å ringe KrediNor og at det ikke gikk så bra. Han ble forøvrig litt forundret over deres oppførsel, men han sa at det skulle jeg ikke tenke på. Han skulle ordne opp, så det ikke ble noe inkassosak, også var vi vel forlikte og jeg takket og sa ha det.

Så det ordnet seg til slutt, men jeg lurer i all verden på hvor disse inkasso selskapene finner sine medarbeidere, eller om de først må gjennomgå et kurs i firkanthet slik at de blir ordentlig forstokket. For inkassoselskapers hovedoppgave er jo å få inn pengene, ikke å flå folk. Og det at jeg ringte dem og sa ifra når jeg kunne betale skulle vel i utgangspunktet være det viktigste. Og ikke det at de så en anledning til å slenge på et høyt salær for å flå meg i tillegg.

Er det meg som er vrang eller? Jeg bare lurer… 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det har blitt sagt og skrevet mye om hvem som skal vinne, og det kan virke som om Tyskland er storfavoritten uten at jeg helt kan skjønne hvorfor. Hun Lena virker jo fresh, men låten er ingenting.

Men men, jeg har selvfølgelig satt opp min egen rangering, og her er min liste (sånn i siste liten liksom):

1. Island
2. Armenia
3. Norge
4. Hviterussland
5. Tyrkia
6. Danmark
7. Tyskland
8. Irland
9. Portugal
10. Romania

Hvem tror DU vinner?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg hadde nettopp kommet inn igjen, etter en tur med hunden min, og skulle til å gi hunden mat da telefonen ringte. Jeg tenkte det kanskje var noe viktig og ilte til for å svare. Samtalen forløp slik:

Det måtte da vel gå an å si ifra at de ikke hadde tid til å vente et halvt minutt, eller i det minste sagt “ha det” som normale vettuge folk gjør? Her forventer disse folka at vi skal stille oss til rådighet for dem i tyve minutter, men selv har de ikke et sekund å miste. Ja for hvor lang tid tar det egentlig å si “ha det bra” eller “Beklager bryderiet, ha en fortsatt god dag”.

Må til slutt nevne at jeg selvfølgelig har blitt oppringt mange ganger fra sånne spørrebyråer, men aldri noensinne har de vært så usympatiske. Selv telefonselgere har vett nok til å si “ha det bra, ha en fortsatt god dag” og sånt.

Vel det kan godt hende jeg overreagerer. Men jeg lurer på, har noen av dere også vært ute for usympatiske oppringere?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Audun Lysbakken og idiot vennene hans har i dag bestemt, at barn skal sove minst en natt hos hver av foreldrene hver uke, ved delt foreldreansvar, og videre at det er forbudt for en arbeidsgiver under intervjuvet å spørre en kvinne om hun planlegger å få barn eller adoptere.

Herregud, nå får det være nok overformynderi. Helvetes dumme politikere, særlig de fra SV. Skulle ønske at de fikk seg et liv, slik at de kunne slutte å behandle norske statsborgere som noen jævla snørrunger.

Du lurer kanskje på hva som er galt med forslagene eller hvorfor jeg reagerer? Ja det skal jeg si deg. Når man får barn, så bør man være såpass oppegående at en vet at barn alltid kommer først. Det er et enormt ansvar og foreldre bør vite såpass at en må legge til side alle barnslige konflikter for å sørge for at barnet får det best mulig, uten at myndighetene må komme med bestemmelser i hytt og pine og overformynde dem. Barn har det best når de har trygge omgivelser og får bo sammen med sin omsorgsfulle mor og far i en stabil familie, og slipper å bli sendt rundt som en jævla pakke hver uke! Og vet ikke foreldrene såpass, så burde de ikke fått barn i første omgang. Nemlig!

Når det gjelder forbudet mot å spørre en kvinne om hun planlegger familieforøkning enten via graviditet eller adopsjon, så er det fordømt idiotisk også. Ikke alle firmaer har så god økonomi at de har råd til å ansette noen som kanskje etter noen få måneder må ut i barselpermisjon, eller lignende grunnet familieforøkelse, slik at firmaet må ansette vikar og således betale dobbelt opp (lønn til hun som er i permisjon, og lønn til vikaren).

Derfor vil dette idiotiske forslaget i realiteten føre til at færre kvinner blir vurdert for en stilling. Det sier seg selv hvorfor, men jeg kan jo forklare nærmere da jeg vet det er en del idioter som leser bloggen min. Altså hvis man ikke har lov til å spørre en kvinne hva hun planlegger i fremtiden, er det stor sannsynlighet for at man vil foretrekke menn, fordi menn kan ikke bli gravide!

Noe som betyr at vi vil få færre kvinner i ledende stillinger og i privat sektor. I offentlig sektor vil man antageligvis fortsette med å ansette kvinner i dårlig betalte stillinger som sykepleier etc. uansett om de planlegger å få barn eller ikke. Det er jo uansett en lønn de ikke går an å leve av, så da spiller det ikke så stor rolle for dem.

Konklusjon: De forslagene i dag, er en svekkelse av likestillingen, intet annet. Jævla dumme politikere!

Jeg pleier vanligvis ikke å bruke så grove utrykk, og jeg oppfordrer ikke til straffbare handlinger, men han Audun Lysbakken skulle faen meg vært voldtatt med dildo. Ikke for det jeg tror det hadde hjulpet på IQ’en hans, men det kunne hende han fikk nok å tenke på, slik at han lot oss få være i fred en stund fremover.

For psykisk helsevern og sånt det er nemlig forbeholdt våre politikere. Selv om alskens gærninger og tikkende bomber må gå løs på gaten, så kan Kjell Magne Bondevik, Knut Storberget og andre gærne politikere tilbringe uker på lukket anstalt og således få hjelp når de måtte trenge det. Dørene står åpne for Lysbakken også.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg tenker at det er best å ha to drømmeband. Et bare bestående av nordmenn, og et internasjonalt.  Og de bør minst ha standardbesetning, som er: Trommer, Bass, Gitar, Keyboards og Vokal (og gjerne mer om du vil, og det kan være flere på hvert instrument).

Så her er mine:

Norsk drømmeband:

Vokal: Heine Totland, Knut Anders Sørum, Sissel Kyrkjebø og Leif Anders Wentzel
(Her var det vanskelig å bestemme seg siden mitt førstevalg, Jan Werner Danielsen dessverre har forlatt oss, men endte tilslutt opp med disse, som neppe trenger nærmere presentasjon.)

Gitarer:
Ronnie Le Tekrø
(Han totningen fra TNT, regnet som en av de ti beste gitarister gjennom tidene)
Svein Dag Hauge
(Dyktig gitarist fra bandet Lava, medvirket på mange studioalbum)

Keyboards:
Kjetil Bjerkestrand
(Dyktig keyboardist, medvirket på mange studioalbum.)
Trond Nagell Dahl
(Han dyktige pianisten fra Beat for Beat)
Iver Kleive
(Dyktig organist, medvirket på mange studioalbum for kjente artister. Åpnet Nobelkonserten i 2008)

Fløyter: Hans Fredrik Jacobsen
(Gift med folkemusikk sangeren Tone Hullbækmo, og spiller mye middelalder musikk. Han er enestående.)

Trompet: Tine Thing Helseth (god, la til for Berit sin skyld, men jeg kan ikke fordra lyden på trompet hennes, altfor skjærende)

Bass: Rolf Graff
(Han rågode bassisten fra bandet Lava, har spilt på mange studioalbum for andre artister)

Trommer: Erik Hillestad
(Medvirket på mange studioalbum fra de beste norske artister, dyktig fyr med multitalent)

Perkusjon: Ottar Nesje
(Medvirket på mange studioalbum, dyktig trommeslager også)

Internasjonalt drømmeband:

Vokal:
Barry Gibb
(Hovedfyren i det legendariske bandet Bee Gees, som har vært på topp i fire ti år.)
Tony Martin
(Erstattet Ronny James Dio i hardrockbandet Black Sabbath, og viste seg å være et stjernetalent. Han er rå!)
Peter Cetera
(Leadsinger i R&B/blues/pop bandet Chicago, som forlot bandet i 1989 til fordel for en solo-karierre.)
Geoff Tate
(Vokalist i det progresive metal bandet Queensryche, kjent for sin ultra høye “pitch”. Han går høyere enn de fleste sopraner ja)
Sissel Kyrkjebø (hun er bare helt rå)

Gitarer:
Ronnie Le Tekrø (Ja han totningen du vet)
Yngwie Malmsteen (Svensk gitar-ronker, også regnet som en av verdens ti beste gitarister)

Keyboards:
David Foster
(Dyktig komponist og pianist. Skrevet låter for Chicago, Peter Cetera og andre, og medvirket på mange studioalbum)
Patrick Leonard
(Dyktig keyboardist, jobbet med Peter Cetera, Madonna og andre kjente artister)
Kevin Moore
(Teknisk dyktig keyboardist, kjent fra prog metal bandet Dream Theater)

Trompet: Ole Edvard Antonsen (rådyktig)

Trombone: James Pankow
(Trombonist i Chicago, rådyktig)

Fiolin: Hilary Hahn
(Kjempetalent. Fiolin solist på soundtracket til N. Night Shamalyan “The Village”, score av James Newton Howard. Hun er bare så herlig å høre på, mye følelser i fela hennes.)

Bass:
Mark King
(Bassist og vokalist i pop/funk bandet Level 42, av de fleste bassister regnet som verdens beste.)
John Myung
(Bassist i prog metal bandet Dream Theater. Veldig dyktig teknisk.)

Trommer:
Phil Collins
(Trommeslager og vokalist fra Genesis, også kjent for en fantastisk solo karierre med mange bra album)
Lars Ulrich
(Trommeslager i metalbandet Metallica, dyktig.)

Perkusjon: Paulina De Costa
(Verdenskjent perkusjonist, jobbet med Phil Collins, Madonna og mange andre superstjerner)

Når du svarer på dette, så håper jeg du har en oppstilling som er noenlunde lik min, med begrunnelser og sånt. Jeg vil også gjerne høre hva du synes om mine to drømmeband også.

Da venter jeg i spenning, og er klar til å kommentere DINE drømmeband med min omfattende musikkekspertise  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende